Kino


 

Hallo! Idag har dagen gått til å ha kinoen til elevbedriften vår. Det var ikke bare meg da, det var to jenter til fra klassen der. Ellers har det ikke skjedd så masse. Skal gjøre lekser snart også legge meg. Har begynt å legge meg rundt ti/ellve vær dag. Føler man er mer opplagt til dagene og at de går mye enklere. Kanskje det bare er meg, hehe :) Skulle barre stikke innom å si hei! Så blogges vi senere. 

-Hva har du gjort idag?


Én kommentar

Død eller ikke?

Hvorfor er det egentlig sånn at de som vil dø, ikke får ? Hvis de er lei og ikke ser frem til noe lenger, hvorfor ikke la dem dø? Alle vil jo at alle skal ha det bra. Men har du noen gang tenkt på at de som vil dø, kanskje hadde hatt det bedre som dø? Livet handler vell om å ha det bra og ''oppnå'' ting? Ikke å føle seg fanget i det. Vil det egentlig noen gang bli sånn at vi kan dø uten å bli stanset? Vil det noen gang være greit å få dø? 

Det er mange spørsmål vi sitter med. De som sliter og ikke sliter. Det er vell ingen som har det perfekte livet, selv om det virker sånn. Alle som har vært igjennom tøffe tider vet alt om dette. Hvordan det er å bli stanset for noe du vil. Det å dø kan være ditt største ønske. Du skjønner ikke hvorfor folk stanser deg. Alle holder deg tilbake mens de sier ''Det blir bedre''. Nei! Det er ikke altid ting blir bedre. Uansett hvor hardt du prøver. Ting ordner seg ikke over en dag eller to, eller en uke. Det kan ta flere år. På alle de årene du går gjennom får å få det bra igjen, har du kanskje gått lei. Lei av å ha den samme smerten på innsiden. en smerte som aldri vill gi seg. Du har kanskje tenkt døden tusen ganger før du innser at ''Dette går ikke.'' Du holder igjen fordi du er redd får å såre noen. Moren din, faren din eller bestevennen din. Du vil ikke såre dem, selv om det ville vært det beste for deg. Det er ditt liv og din smerte. Ingen kan noen gang føle den samme smerten du har! Smerten er forskjellig fra person til person. Den er aldri lik. Du må gjøre det du vil.




Men alle dere. Er det egentlig greit å dø noen gang? Dette spørsmålet har jeg spurt meg selv hundre ganger, om ikke mer. Svaret vil jeg nok aldri få. Svaret er forskjellig fra person til person. Noen mener det er greit. Hvorfor skal noen leve når de kanskje kunne hatt det bedre i himmelen. Ja det er vannskelig å miste noen. Det har sikkert alle en erfaring med. Har du ikke noen gang tenkt at hun/han kanskje hadde hatt det bedre om de fikk dø. Mange av de som har det vondt påfører deg selv en smerte med selvskading eller andre ting. Er det ikke da bedre at de får slippe å påføre seg selv smerte hundre ganger isteden for en, åsså er alt borte? 

Det er kanskje ikke helt greit å dø. Men når du tenker deg godt om å går dypt inn i det. Hva ville du ha gjort? Hvis du så en person som gikk rundt med smerte hele tiden. Der du kunne se og føle smerten helt til deg. Ville du latt den personen gjøre det han/hun vill, eller pinet han/henne til å holdet ut i 50 år til? Du vill nok gjort det ''rette''. Bedt han/henne om å holde ut livet. Fordi du mener alt ordner seg. Men det er ikke alt som ordner seg, uansett hvor mange ganger man prøver. Hos noen vil smerten altid sitte like sterkt. Den forsvinner ikke bare sånn som alle tror. Du har alltid ett arr som sitter igjen. Dette ''arret'' vil du se og tenke på hver dag du våkner og hver gang før du sovner. 

Jeg har selv spurt meg selv ''hvorfor må jeg leve i en smerte jeg kunne ha sluppet?''. 


Hvordan vei ville du gått?

Jeg tror vi rett og slett burde bli litt mer ''ego på livet'''. Ikke ege og grådig. Men ikke la deg styres av andre. Selv om andre ikke vill du skal dø. Skal du heller ikke leve i en smerte. Tenke litt mer på åss selv og hvordan vi vil ha det. Ikke hvordan alle andre vil vi skal ha det. Vi tenker for lite på oss selv.  Prøv å sett enn annen i samme situasjon som deg. Forestill deg bestevennen din i samme situasjon som deg.  Tenke at han/hun gjorde det samme som du ville gjort. Da hadde du kanskje sett om det hadde vært greit eller ikke. Om du hadde klart å leve uten han/henne. Du hadde klart det, men du måtte ha båret på en smerte. Men da hadde du kanskje også sett ''positivt'' på det. ''Jeg vet han/hun har det bedre nå''. Vi hører alle om folk som er syke. De lever i en smerte som kjennes fysisk (og psykisk). Når de dør sier alle ''hun/han har det bedre nå. Det var vondt og se hun/han så dårlig''. Det er like vondt for oss som sliter psykisk også! Vi kan ikke bare ta noen tabeletter åsså er det over eller så lever vi. NEI! Vi må snakke med noen om det. Det er vondt å snakke om det. Det er ikke lett. Det er ikke alt du får sakt, fordi du får så vondt. Tårene renner å du får en klump i halsen du skulle ønske du var kvitt. ''Livet skal ikke være lett''. Alle sier det. Hva mener de egentlig ?

Det skal sikkert ikke være lett. Men når du går rundt med en smerte hver dag og en tanke om at du ville hatt det bedre som død. Blir du tilslutt lei. Hjertet ditt får en fysisk vond smerte. Denne smerten kjenner du godt hver gang du går forbi et sted med dårlige minner. Disse minnene ser du kanskje hver dag. Skolen, hjemme eller på butikken. All den psykiske smerten, gir deg tilslutt en fysisk smerte. Det er ikke morro etter noen år. Da begynner du å bli lei. 

Sikkert halv parten av dere som leser dette vil si det er galt. Galt å be folk gjøre det de vil. Men det er ikke galt. Det er ikke ditt liv. Hvorfor ska du styre livet til andre? Det er sikkert galt å la noen bare dø. Men egentlig lar du dem ikke dø. Du prøver først, men så går det kanskje ikke. Da må du bare la den personsn gjøre som den vil. Ikke press den på none som helst måte. Bare legg alt bort å la hun/han tenke. Sånn er det bare. Det er ikke alle som kommer over det de har opplevd. Det trengr ikke være stor for at de skal gjøre vondt. En liten forandring i livet kan være like vond eller verre, som noe stort. Vi burde snart innse det. Vi lever i en verden der mange dør. Og alle skal jo dø en gang uansett. Når de vil dø, må jo få være opp til dem. Eller kanskje vi ikke lever i den samme verden. Du som leser dette kan kanskje bare være fantsien min. 

Jeg skulle ønske mobbing, vold og alt av vonde opplevelser ikke fantes. Det gjør vondt. Du får en smerte du må bære resten av livet. Uansett så håper jeg at du prøver før du gjør noe. Det er alltid noen som elsker deg, selv om du ikke skulle tro det. Når du føler du har fått nok, ta deg en pause. En pause fra ALT. Da du kan tenke over hva du egentlig vil gjøre. Ikke la noen stoppe deg, men tenk deg godt om før du gjør noe. 

Bilder fra google

- Hva tenker du om dette ?



Ingen kommentarer



Hei! Velkommen til min blogg! Jeg heter Regine Alida Viken Klausmark og kommer fra et lite sted kalt Vevelstad. På bloggen min finner du ikke noe mer interesangt enn hverdagen min og andre ting som faller meg inn. Bildene mine er tatt med Nikon D3100. Håper du liker bloggen min, legg gjerne igjen en kommentar!



hits